Den magiske skjermen – barns fascinasjon for nettbrett


Både nettbrett, smarttelefoner og TV kan være magiske for små hjerner, men det påvirker også barns utvikling – og det kan du lese mer om i artikkelen.

Både nettbrett, smarttelefoner og TV kan være magisk. Med en liten håndbevegelse klarer magikeren å trylle fram hvite duer eller en kanin. Ett lite barns hånd kan med en magisk liten bevegelse finne frem til en hel verden full av bilder, lyder, spill, filmer og musikk, alt samlet på et brett.

Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi – Arthur C. Clarkes, britisk science fiction forfatter.

Vi mennesker har alltid trengt magiske historier, leker og spill. Skjermen gir oss nå alt dette.

Derfor elsker de minste skjermen

Når min 4 år gamle sønn “tjuv-låner” mammas iPad, klarer han raskt å finne frem firkanten med et sint fuglefjes. Det kan da bli plutselig veldig stille i huset. Hvor er minste mann? Han ligger under stuebordet oppslukt av skjermen. Hva er det med disse sinte fuglefjesene som flere milloner barn og voksne er så fascinert av ? Det er nettopp ansiktsfjesene som er årsak til at de er så tiltrekkende. De ser til og med litt sinte ut og vi mennesker er programmert for å være spesielt interessert i ansikter med tydelige emosjoner, spesielt negative emosjoner.

Det var nok en tilfeldighet at de finske spillutviklerne bak Angry Birds tegnet slike fugler, men kanskje de visste at vi mennesker faktisk er designet for å være interessert i ansiktsformer.

Når 3 måneder gamle babyer blir presentert forskjellige typer bilder, foretrekker de helt klart former som ligner på ansikt. På 60- tallet observerte forskeren Robert Fantz et stort antall babyer mens han viste de forskjellige bilder. Han så at babyerne foretrakk å titte på ansiktslignende former. Med øyne, neste og munn. Når min 13- åring har en liten pause i hverdagen, drar han som oftest  smart telefonen ut av lomma. Han rekker ikke å kjede seg et sekund før han er i spillverden. Selv enkle spill der en bil skal styres i gjennom tunneler og over bruer stimulerer hans belønningssystem.

Biologien i dette er at dopamin skilles ut i hjernen når belønningssentrene blir stimulert. Dopamin ser ut til å skape en magnetisk tiltrekning for å prøve å oppnå en belønning.  Det ser ut til at det dopamin egentlig gjør er å stimulere motivasjon til å gjøre noe, uten at det er nødvendigvis er gleder forbundet med det. Barnet ønsker å spille mer spill, men det er ikke sikkert at barnet egentlig føler glede. Barnet er blitt “trollbundet “ av det som skjer på skjermen.

Så kjære foreldre, bruk de retningslinjene som allerede finnes ! Du vil da merke en balanse i hverdagen mellom den reelle og virtuelle verden. Både du og etterhvert ditt barn vil da i større grad nyte den spennende digitale tiden vi lever i. – Melanie Ekholdt Huynh, barne- og ungdomspsykiater.

Barn påvirkes av det voksne gjør

Den magiske skjermen kan også hjelpe oss foreldre til å takle den nye hverdagen. Med skjermen kan vi dele gleder, vi kan være kreative. Skjermen gir oss informasjon, er fin avkobling. Smart-telefonen og nettbrett kan hjelpe oss når vi føler oss slitne, frustrerte og ensomme. Og de små ser oss når vi pusler med smarttelefonen vår og blir selvfølgelig interessert i den. Kanskje ikke fordi de er så opptatt av duppeditten, men fordi de blir interessert i det som foreldrene er interessert i .

Barn er programmert for å følge foreldrenes blikk og utforske det foreldrene ser på. Hvis de kan velge mellom en gjenstand som ligger nærme de eller en gjenstand som en voksen holder, vil de krabbe bort til det som den voksne gjør. Det er lett å misforstå at barna da er mer interessert i nettbrettet enn foreldrene. Det barnet da egentlig vil er være i kontakt med den voksne. For i all vår tid så har babyer vært mest interessert i relasjoner og mennesker enn ting. Men tingene ligger så nærme menneskene nå for tiden. De ligger rett i hånden vår eller er rett foran nesen vår, så det er lett både for store og små å bli forvirret. Plutselig tror vi alle at babyen er mer interessert i pappas mobil enn i pappa.

Nei til skjermen, ja til noe annet

Alle trenger pauser, både foreldre og barn. Selv om barnet blir kroppslig rolig mens det sitter foran skjermen så blir hjernen aktivert av alle inntrykkene. Barnets hjerne får dermed ingen pause, kun masse inntrykk. Barnet har gått glipp av en sårt tiltrengt pause og blir da dermed mer urolig etter pausen, både i kropp og i sinn. En av grunnene til at de blir urolige er at barna ikke får tid til å leke ut det som har skjedd i løpet av dagen. De får mindre tid til tegne og lage sine egne små historier. Mindre tid til spontane filosofiske spørsmål. Ofte kan skjermen føre til færre samtaler med foreldrene. Det kan lett bli historier fra skjerm i stedenfor historier med foreldrene. Hvis dette skjer dag etter da, uke etter uke så kan barnet får konsentrasjonvansker, søvnvansker og langsommere språkutvikling.

Det er en myte at forskning ikke finnes

Det finnes ikke nok forskning om dette, er en vanlig reaksjon fra enkelte fagfolk og oppegående foreldre. Men det er kun en “myte” at forskning ikke finnes! Dette er årsaken til at den amerikanskje barnelege foreningen anbefaler ingen skjerm for barn under 2 år.  Helsedirektoratet påpeker at skjermtitting fører til stillesitting og at fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Den britiske psykologen Aric Sigman som har forsket mye på nevrofysiologi publiserte i 2012 en oversikts artikkel om skjermbrukens negative effekter.

Foreldre må sjekke ut hvor mye tid barna bruker på skolerelatert skjermaktivitet før de bestemmer seg for optimal skjermtid for sitt barn.

Negative effekter av for mye skjermbruk

Han beskriver at det er en klar sammenheng mellom antall timer bak skjerm og:

  • Overvekt, forhøyet blodtrykk, økt kolesterol og økt stresshormoner
  • Oppmerksomhetsvansker
  • Psykososial helse ( negative følelser om seg selv)
  • Mindre empati ( pga mindre ansikt til ansikt kontakt)

Anbefalinger for skjermbruk

Han anbefaler følgende:

Maksimum. antall timer bak skjerm per dag:

  • Minimalt med skjerm de første 3 årene da de minste barna er de mest sårbare
  • Barn 3-7 år: 0,5 til 1 time/dag
  • 7-12 år: 1 time/dag
  • 12-15 år 1,5 timer per dag
  • >16 år 2 timer