Fra mishandlede frosker til EKG

Einthovens EKG.

Historien om EKG er nemlig historien om mishandlede frosker, profesjonelle sverdsvelgere, telegrafens framvekst, framvisning av dårlige kaninører og ikke minst høns som ble i godt humør av elektriske støt mot hodet.

17 og 18. århundre

I denne perioden gikk mange dyr med til å filosofere seg fram til konseptet elektriske impulser, og muligheten for elektrisk påvirkning av kroppen. Av særlig spissfindighet kan vi nevne Peter Christian Abildgaards eksprimenter med gi elektriske støt til høns.

With a shock to the head, the animal was rendered lifeless, and arose with a second shock to the chest; however, after the experiment was repeated rather often, the hen was completely stunned, walked with some difficulty, and did not eat for a day and night; then later it was very well and even laid an egg (2)

19. århundre

Gjennom 1800-tallet så vokser det fra stadig mer teknologi som etterhvert både er i stand til å registrere og visualisere de elektriske spenningene fra hjertet. Av de mest innflytelsesrike oppdagelsene var William Thompsons vellykkede viderutvikling av galvanometeret som gjorde at man kan kunne sende og motta telegrafsignaler på tvers av atlanteren. 

Ut over 1890-tallet klarer man å finne et mønster i hjertets elektriske bølger, og man mener det er tre forskjellige defleksjoner for hvert slag (senere kalt P, QRS og T).

Willem Einthoven presenterer i 1893 ordet elektrokardiogram på et møte i den nederlandske medisinske foreningen. De kommende tor årene bruker han på å utvikle en matematisk korreksjon av registreringene, og bølgene som kommer ut kaller han PQRST.

I 1899 beskriver Karel Frederik Wenchebach et fenomen i froskers hjerter der det ble stadig lengre avstand mellom P og Q, før til slutt en overledning ble blokkert. Dette er det vi i dag kaller Wencheback-blokk. Senere arbeid av Woldemar Mobitz finner to typer av slike blokkeringer.

1900-1950

Det er først nå vi ser noen kliniske konsekvenser av utviklingen som har ledet til elektrokardiogrammet.

I 1905 overfører Einthoven sitt første telekardiogram over telefonledning. Det gir han mulighet til å se registreringene i labaratoriet sitt 1,5 km fra sykehuset. 80 år senere kan norske leger sende EKG via telefaks, noe de framdeles gjør. I 1912 presenterer Einthoven en standardisert måte å feste elektrodene på armer og bein, og kaller avledningene i Einthovens triangel for I, II og III (3). Einthoven får i 1924 Nobelprisen for sitt arbeid.

En profesjonell sverdsvelger hjelper året etter til slik at man får til å gjøre EKG med øsofaguselektrode. Det viser seg at det tar 70 flere år før man klarer å nyttiggjøre seg denne målingen hos pasienter som ikke er vant til å svelge sverd.

I 1920 beskrives for første gang en endring i T-bølgen hos en pasient med akutt hjertefinfarkt av Harol Pardee (4).

1930-tallet går til å beskrive teknikker for aVF, aVR, aVL og V1-V6 beskrevet, og i 1932 introduseres 12-avlednings EKG, som også av noen på 40-tallet utvides med test før og etter belastning.

1950-2000

Jeff Holter lanserer i 1949 en 35-kilos ryggsekk med et EKG-apparat, som pasienten kunne gå rundt med for lengre registreringer.

«You would never buy a used car without taking it out for a drive and seeing how the engine performed while it was running, and the same is true for evaluating the function of the heart.»
Robert Bruce etter å ha lansert en protokoll for EKG før og under belastning

Utover siste halvdel av det 20. århundre utvikles beskrivelser og gruppering av EKG som får stadig større klinisk relevans. Blant annet introduseres i1974 for første gang «kanin-ører» som klinisk begrep. Gozensky og Thorn identifiserte to ulike skjebner. rSR i V1 kalte de for bra kanin, mens RSr i V6 ble kalt for dårlig kanin (5).

I 1999 demonstreres for første gang overføring av EKG fra bærbare datamaskiner og til sykehus over mobilnettet.

21. århundre

Ja, hva er de mest spennende utviklingene i bruk av EKG i vårt århundre? Det oppfordrer vi deltakerne til å skrive en kommentar om i kommentarfeltet under!

Den interesserte kursdeltaker kan lese mer i referanse 1.

Litteraturliste

  1. ECG Library, http://www.ecglibrary.com/ecghist.html
  2. Abildgaard, Peter Christian. Tentamina electrica in animalibus. Inst Soc Med Havn. 1775; 2:157-61.
  3. ‘EKG’.Einthoven W. The different forms of the human electrocardiogram and their signification. Lancet 1912(1):853-861
  4. Pardee HEB. An electrocardiographic sign of coronary artery obstruction. Arch Int Med 1920;26:244-257
  5. Gozensky C, Thorne D. Rabbit ears: an aid in distinguishing ventricular ectopy from aberration. Heart Lung 1974;3:634.

 

Teksten er skrevet for et nettkurs i EKG. Du finner hele kurset her: https://doktorinord.no/nettkurs/ekg